For en tid tilbake overhørte jeg en samtale ved et kafebord. Noen småbarnsforeldre var samlet og skolestart for smårollingene var tema. Et par av foreldrene hadde tydeligvis litt eldre barn fordi de kunne fortelle karakternivået på læreren som skulle ta de håpefulle vel imot. Hun er ikke brukbar hørte jeg en si, en annen lo og fortalte en historie om vedkommende som overhodet ikke hadde noe med hennes arbeid som lærer å gjøre. De små håpefulle femåringene satt ved siden av sine foreldre med ørene på stilk. Jeg drakk ferdig kaffen min og gikk, mens jeg lurte på om denne læreren egentlig fikk en sjanse. Siste ukas nyhet var statsrådskifter. Her oppe på Norges øverste hylle har vi fått vår egen minister. Det har ikke gått upåaktet hen. Både i lokalmedia og på ulike sosiale mediplattformer har kommentarene vært mange.
Alt fra lykkeønskninger, til krasse ordelag og skikkelig slemme kommentarer som lar meg minnes kafebesøket for noen år tilbake.
